Rundt omkring

Da var nok en Lørdagskveld her, en Lørdagskveld som benyttes i ro og mak hjemme i stua.
Jeg setter kvelder som dette så utrolig høyt. Det er ubeskrivelig deilig å bare kunne nyte kvelden med ro rundt ørene og fokuset rettet mot meg selv, uten å måtte ta noen spesielt hensyn til andres ønsker. Jeg kan selv bestemme om Tv-en skal stå på, eller om jeg bare vil spille litt rolig musikk mens jeg tar frem en bok.
Det har vært en hektisk dag ellers i dag, med mye farting rundt omkring sammen med Kasper. Vi har blant annet tatt oss en liten tur til Svolvær for å handle inn noen småting til bursdagen som er rett rundt hjørnet. Ja, det er fremdeles litt smått som mangler, men som ikke kan kjøpes inn riktig enda. Likevel er det deilig å få fjernet noen av tingene fra handlelisten. Ja og med et lite bybesøk så er det også på sin plass og spise på kafe sammen med noen venninner. Kasper var storfornøyd som over at han fikk bestemme hvor vi skulle spise, så da ble det igjen valgt etter hvem som har det beste lekerommet !



Kvelden har utover dette godt til lek, og hyttebygging under stuebordet. Ja, også selvsagt en hel del kos !




.

Min lille trang over å motbevise alle rundt meg

Litt merkelig i grunn og ikke ha loggføring å tenke på, ikke så mye som ett ord å notere. Litt vanskelig å la det slippe. Det som har vært hverdagen min i løpet av to år, er plutselig et tilbakelagt kapittel. Jeg kjenner på en stor trang over å skrive ned de notatetene som jeg til vanlig har brukt å akke meg over. Jeg forstår det ikke helt, men man er jo godt kjent med at vi mennesker er rutinepreget og det er nok det jeg kjenner godt på nå.
Jeg har i lang tid vært gjennom det samme, gått i en boble som har satt sine preg. Det vil nok gå litt tid før jeg klarer å venne meg til tanken på at jeg faktisk er ferdig med Læretiden !!!
Det vil på mange måter ikke gå helt opp at jeg faktisk har kommet i mål nå, at jeg faktisk er ferdig med mitt første trinn mot ett større mål.
Jeg er stolt, stolt av meg selv som til tross for en hektisk hverdag på hjemmebane har klart dette. Jeg har ikke bare kommet meg i havn med det jeg må. Jeg har faktisk kommet meg i havn på den beste måten.
Jeg har oppnådd toppkarakterer på skolen, med 6 i alle fag. Jeg har oppnådd toppkarakter gjennom oppgavene i løpet av min læretid. Aldri fått «bare» bestått. Jeg har faktisk fått bestått meget bra på alle oppgavene. Jeg besto fagprøven med best mulig karakter, altså Bestått meget bra.
Noe som jeg er svært stolt av med tanke på hvem jeg var selv på barneskolen, ja og for å ikke snakke om ungdomsskolen. Jeg var aldri best i noe og hang etter i alle fag.
I grunn så handlet det ikke om at jeg var den dårligste, men mer den som ga mest faen i alt.
Jeg hatet skolen, og kunne ikke begripe hva skolen skulle gjøre godt for meg. Jeg hadde da ikke bruk for verken naturfag eller matematikk i min hverdag. Nå sitter jeg er og er lite stolt over min lille trang for å motbevise alle rundt meg at jeg hadde rett. For det var absolutt ikke slik det var, og det har tatt meg noen år og innse og ikke minst noen år ekstra med å komme meg dit jeg er i dag.

En siste gang - starten på noe nytt

Endelig er dagen kommet, den dagen som jeg i omtrent 3 år har arbeidet hardt for å oppnå. Det har kostet mye og med det bydd på tøffe, vanskelige, utfordrende, fine og spennende år. Jeg har lært en hel del og tar det med i bagasjen som god erfaring. Erfaring jeg kan ta frem og se tilbake på om jeg en gang skulle oppleve å stå i en fastlåst sitasjon.
Ja, for endelig etter alle disse årene med hardt arbeide kan jeg kalle meg selv for ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider.
Jeg er så ubeskrivelig stolt over å ha kommet i mål med en av drømmene mine. En ganske stor drøm. Jeg kan med stolthet klappe meg på skulderen, løfte hodet og ta livet helt med ro.
Ja, for til tross for at jeg har hatt min siste dag som lærling i dag, har jeg en jobb som venter meg allerede til Mandag. Jeg er nemlig ansatt frem til slutten av Juni, så nå skal arbeidslivet testes ut og forhåpentligvis så kan jeg fortsette etter ferien også. Alt står og faller på meg.
Så vi får se hva jeg bestemmer meg for. Jeg har også et videre ønske om en videreutdanning, men den begynner ikke før til nyttår og frem til da skal jeg nå nyte livet litt og ta en dag om gangen.

Syk liten krabat

Med en syk liten krabat hjemme, var det ikke annet å gjøre enn å forsøke å tilpasse dagen på best mulig måte etter humør, energi og form. Altså så har vi ikke tatt for oss så mye i dag.
Høyest på prioriteringslisten sto vertfall hvile, og med det også en hel del kos. Vi har spilt brettspill, puslet puslespill og kost oss med litt ekstra godt i skåla.
Ja, er man syk, så er man syk og da kan man unne seg litt ekstra. Spesielt når matlysten ikke er på topp. Vi har også hatt god tid til å se på tv, vi har sett så mye på den flate skjermen som henger på veggen at alt går i surr i mitt hode. Likevel så vil jeg si at vi har kost oss. Det er ingenting som er så godt og vondt på samme tid, som når en syk liten krabat liggende i fanget og søke kos.

På besøk hos legen

ja, da ble det en slik dag da. Passer jo aldri, men man kan ikke akkurat gjøre så mye verken til eller fra når smitten først har inntruffet.
Det hele startet som en helt vanlig Tirsdag, hvor jakten etter symptomer ikke var i fokus og med det heller ikke synlige. Utestemmen klinget i stueveggen sammen med et høyt aktivitetsnivå. Bilen sto ute og ventet på den daglige turen til jobb og barnehage. Kasper gledet seg veldig til å leke ute i dammene etter smeltet snø, og mammaen hadde en rekke arbeidsoppgaver klar til en helt vanlig arbeidsdag.
Lite visste jeg at etter kun to timer på jobb skulle jeg bli nødt til å hente den aktive lille krabaten min i barnehagen. Kasper er ikke helt i form, det ser også ut til at venstre øye har hovnet litt opp. Jeg så det for meg hva som ventet, men forsøkte innbille meg at det nok ikke var øyebetennelse. Med en ett lite håp om at det hele bare forkjølelses symptomer satte vi kursen mot byen, og legesenteret. Med litt flaks opp i det hele slapp jeg til og med å kjøre selv. Så der satt vi i baksetet.
Solen varmet godt inne i bilen, og sendte ned noen sterke stråler på oss. Ingen tvil om at solbriller trengtes. Kasper klaget over øyet som var sykt og mammaen satt på siden av å forsøkte etter beste evne å trøste.

 



 
Vi hadde god tid før legebesøket, så vi tok oss en liten tur innom biblioteket. Med antibakken klar i lomma for å vaske hender som muligens var bærer av smitte, etter mye gnikking i øyne fikk vi lest hele fire bøker før vi ble nødt til å spasere oss en tur bort til legesenteret.
Ja, etter det som føltes som en evighet fikk vi komme inn til legen. Jeg må innrømme jeg ble ganske så flau da Kasper viste til at han hadde fått med seg hva andre på legesenteret hadde snakket om. Kasper klarte nemlig å bryte ut « norske leger altså, jeg har ikke hele natten».
Vell etter de røde kinnene mine var begynt å komme seg tilbake til normalen, fikk vi en bekreftelse på at det selvsagt var øyebetennelse !
Får bare håpe nå at lille slipper å plages så mye av dette pusset og den ubehagene som følger med.  Jeg er bare så glad for at Kasper nå er så stor at han kan uttale seg om ubehaget han føler.

Når en liten gutt på 3 år

Det at Kasper til stadighet blir eldre, er ingen hemmelighet. Vi kommuniserer som aldri før ved bruk av ord. Spørsmål dukker til stadighet opp, noen overrasker mer enn andre. Ja, som i dag på vei hjem fra arbeid og barnehagen. Meg og Kasper bruker bestandig å snakke om dagen vi har hatt borte fra hverandre på vei hjem. Vi snakker om alt i fra hva han har gjort, hvem han har lekt meg til hva jeg har gjort. Vel, i dag tok denne vanlige samtalen en brå stopp i det Kasper ganske tydelig roper ut i fra baksete «mamma stopp bilen, æg må ut å se på fjellene og vannet».
Vi kjørte nemlig forbi ett paradis av et område på vei hjem i dag, og dette bemerket Kasper seg godt mens mammaen var langt inne i rutinene.
Jeg må innrømme at jeg skvatt til litt i det Kasper ropte ut at jeg måtte stoppe. Det er ikke helt typisk Kasper å rope i bilen. Så jeg kan vel innrømme at jeg ble ganske satt ut.
Vel, når en liten gutt på 3 år roper ut at han ønsker å se på fjellet og vannet, ja så skal vi selvsagt gjøre det. Jeg er selv veldig glad i disse store flotte Lofotfjellene og den vakre naturen vi er så heldig å være omringet av.
Skal si det var stor jubel og glede, da vi først fikk stoppet bilen på en ganske så stor lomme av den smale veien hvor det snaut er plass nok til å passere ett menneske med bil.
Nå kjenner jeg området godt og vet at dette ikke er en typisk «kjør så fort du kan» vei, så det og ta seg en spasertur langs veikanten var så absolutt trygt.

Mestringsglede i øynene til en 3 åring

Endelig kom dag som jeg har ventet på helt siden April måneden inntraff oss. Dagen hvor lyden av sykkelhjul mot grus og asfalt danner den magiske følelsen i hjertet mitt, følelsen over at våren er her.
Dagen hvor sykkelen endelig kan komme ut fra boden, etter en alt for lang vinterdvale er her endelig, og det måtte jo selvsagt nytes. Kasper sto nærmest og trippet utenfor døren til boden. Han var så spendt på om sykkelen hadde nok luft i hjulene, eller om setet måtte stilles opp. Den «store» fine oransje sykkelen, med vimpelen ventet en liten, men stolt gutt på. En gutt som i fjor gikk fra trehjulssykkel til støttehjul sykkel. I armene sine hadde han med seg babyen sin, babyen som han er pappa til. Ja, for det er klart en pappa kan jo ikke ut å sykle mens babyen kanskje gråter eller gjør rampestreker inne. Så med babyen godt plassert på bæreren kunne utforskningen om hvordan sykkel fungerte starte.



Lenge forsøkte Kasper å bli kjent med sykkelen og dens funksjon. Jeg var behjelpelig med vise hvordan føttene skulle trø. For det å trø på sykkel en helt egen teknikk, som for noen kan være vanskelig å tilegne seg. Det handler om motorikk, og er en flott motorisk øvelse. Etter litt om og menn fant Kasper frem til teknikken. Ikke gikk det fort, men han kom seg fremover. Helt fantastiks !
Skal si der sto en stolt mamma bak og jublet til for hver gang det ble trødd en runde rundt, og for hver gang han bremset. Det er vakkert og se den lykken over mestringsglede som stråler i øynene til en stolt gutt på 3 år.

Kan vel si at det ikke ble mindre mas etter ...

Skal si det var deilig med helg nå, så ufattelig deilig å bare kunne nyte tiden sammen med nærmeste familie. Denne helgen har jeg ønsket så utrolig lenge at bare skulle starte, slik at man fikk muligheten til å bare senke skuldrene og finne roen. Det er en ubeskrivelig følelse å bare være tilstede i nåtiden, uten bekymring for hva som venter meg til uken. Dette er faktisk en av de første helgene jeg har kunnet senket skuldrene på en lengre periode. Det er faktisk helg, slik en helg skal være.
Meg og Kasper har i dag sammen med min bestemor, Kasper sin oldemor tatt oss tid til en skikkelig kosedag i Svolvær. Vi har tatt oss tid til å titte rundt, vandre litt i butikker som man til vanlig ikke har muligheten til å gå i. Ikke for å handle, men for å oppleve noe nytt.
Vi har faktisk i dag for aller første gang tatt oss en tur innom dyrebutikken for å hilse på dyrene som venter på ett hjem. Kasper er veldig glad i dyr, og har nå fått noe nytt på ønskelisten sin. Han ønsker seg nemlig kanin, og ikke hvilken som helst kanin. Nei, en svart en. Du kan jo gjette på hva de hadde inne i dyrebutikken. Kan vel si at etter dette besøket så ble ikke ønsket, eller maset mindre etter en svart kanin.



Dagen avsluttet vi på en måte vi ikke har hatt mulighet, eller tid til på lenge. Vi valgte nemlig å avslutte med kafe besøk. Kasper fikk lov til å velge kafe og da ble det jo selvsagt kafe etter hvem som hadde det morsomste «lekelandet» som han selv sa.
Det har rett og slett vært en drømme dag, en dag med rom for avslapping og opplevelser.

Fredag den 13, sa du ?

Det er med en stor klump i halsen at jeg omsider har kommet meg gjennom denne dagen. Jeg vet ikke helt hvorfor, men akkurat Fredag den 13 skremmer meg litt. Jeg er ikke akkurat overtroisk, men det har skjedd så uendelig mange «tilfeldigheter» tidligere på nøyaktig denne dagen. Hendelser som ikke akkurat har ført til noe godt.  Ja, det er faktisk tredje gangen jeg har klart og unngått legevakten, eller sykehuset på denne dagen. Så jeg er lykkelig så langt. Ja, noen små ekstra uhell har jeg hatt i dag, men ingen som har skapt dramatiske utfall. Heldigvis.
Jeg har faktisk hatt en skikkelig lykkedag, en sånn dag som jeg vil minnes i lang tid. Jeg har mottatt et tilbud som jeg gleder meg veldig til jeg kan dele. Det er så utrolig mye spennende som skjer i livet mitt nå, så mye positivt som jeg gleder meg til at skal ta form.
Jeg er så utrolig stolt at det eneste jeg egentlig ønsker å rope høyt av lykke !

Dette er magi

Jeg bare elsker det å samle meg selv etter tøffe perioder, det å bare nyte at jeg eksisterer. Det å bare nyte at livet faktisk skjer nå og ikke bare i morgen eller i går. Det er faktisk nå jeg lever. Ja, for det er vel ingen tvil om at jeg den siste tiden har vært langt nede, og med en dukk inn i en dyster hverdag blir man raskt sliten og utmattet.
Jeg har ulike metoder å håndtere utmattelse, og den aller beste måten for meg å håndtere slike perioder er en tur i frisk norsk natur. Bare trekke den rene Lofotluften godt ned i lungene og være tilstede i nå tid, ikke tenke frem eller tilbake.
Brenne ett bål, grille en pølse og nyte varm kakao mens man ser utover hav og fjell. Det er magi for kropp og skjel.


 

Jeg deler også den samme naturgleden med Kasper, han bare elsker friluftslivet. Det å leke seg i naturen, utforske og bli kjent med omgivelsen fører til mye latter. Åh, så utrolig deilig det er med barnelatter. Nå fortiden er det båt og fiske som er Kasper sin favoritt, og hva er vel bedre på en vindstille, solskinnsdag enn å ta en tur ut på havet å slippe snøret for så å vente på å få napp.



Jeg bare elsker dager som dette, dager som ikke finner sted så alt for ofte i en travel hverdag, men som er så utrolig viktig å vie tid til en gang i blant. Det har så utrolig mye å si for samspillet.